Darwin skal ha sagt ”De som utvikler seg, overlever”.  De ulike tradisjonene som i dag er samlet til Bujinkan Budo Taijutsu har utviklet seg og overlevd i utallige generasjoner, og gjennom flere tidsaldre.  Enkelte prinsipper kan faktisk spores helt tilbake til menneskehetens fødsel.  Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at vi som Budoka også utvikler og forandrer oss, og at dette er selve roten i det å overleve.

Som naturen for øvrig er instruktører alltid under utvikling.  Forstå derfor at det som blir sagt på trening eller skrevet i artikler som denne ikke nødvendigvis er noen endelig sannhet, men en sannhet for den gitte forfatter, i det gitte øyeblikk.
”Banpen Fugyo” – mange forandringer, ingen overraskelser

Som nybegynner, mukyo, lærer man først kata, dvs. Budo in sin mest begripelige, fysiske form. Man lærer hvordan de ulike teknikker ser ut, og hvordan deres mest basale form utføres.  Om det derimot legges tillit til kataens effektivitet i den virkelige verden, kan man ha begått et farlig feilgrep.  Dette er falsk selvtillit.

Kata er et utgangspunkt og et verktøy for å forstå essensen av variasjoner; for å forstå henka.  Med trening og erfaring utvikler man en viss forståelse for avstander, posisjoner og ”timing”.  Disse tre variabler er i konstant forandring.  Likeså må man som budoka alltid være i forandring, aldri stoppe opp, alltid fortsette.  Dette er selve roten i Taijutsu.

Generelt kan man dele opp teknikker, for så vidt alle stridigheter, i to enkle elementer: Angrep og forsvar. Uke og Tori.  På trening vet man at angrepet kommer, og intensiteten er begrenset.  Dette er selvsagt en nødvendighet for å bevare sikkerheten.  Legg likevel merke til at ved økende erfaring i Budo Taijutsu går man fra å bevege seg i respons til ukes angrep til å bevege seg sammen med ukes angrep.  Etter sigende vil man etter hvert utvikle seg videre til at bevegelsen ikke har noen start eller slutt, men at angrepets øyeblikk bare er et punkt på en endeløs sirkel av hendelser (Kihon Happo).  Dog er dette foreløpig noe over forfatterens nivå i skrivende stund.

Man beveger seg sammen med ukes angrep ettersom man har oppnådd en evne til å reagere med kroppen, ikke med sinnet (hjernen), dvs med Taijutsu.  Man smelter sammen med angrepet gjennom ukemi og fører det videre til forsvar.  Denne evnen til å smelte sammen med angrepet er nok mye på vei nøkkelen til å kunne oppfatte sakki; intensjonen i angrepet.

Under godan-testen, der evnen til å oppfatte sakki settes på prøve, ser man ikke angrepet med øynene.  Ei heller kan man høre angrepet komme i på langt nær god nok tid til å gjøre noe med det.  Man er derfor avhengig av å kunne ”lytte” med ens taijutsu, dvs. at ens ukemi smelter sammen med eksaminatorens taijutsu.  Enda viktigere enn aspirantens evne til å stole tilstrekkelig på sin egen taijutsu, er nemlig eksaminatorens evne til å uttrykke sin intensjon utelukkende gjennom sin taijutsu.

Når det gjelder selve følelsen av sakki, oppfattes dette forskjellig fra person til person.  Dersom leseren har opplevd at noen har sneket seg innpå en bakfra, for så å komme med et høyt brøl (gjerne med en brå, fysisk berøring i tillegg), har en kanskje en anelse om hvordan testen føltes for meg.  Etter å ha sett mange andre ta testen, med varierende hell, opp gjennom årene hadde jeg en klar forventning om hva som skulle skje.  Likevel var den plutselige følelsen av redsel fullstendig uventet.  Det var akkurat som om noe dukket opp bak meg ut fra intet og skrek et ikke-verbalt ”BØ!”.  Helt instinktivt falt kroppen fremover, og en følelse av ekstrem lettelse bredde seg over meg.  Ikke for at jeg snart skulle kunne kalle meg 5.dan, tvert imot egentlig, men for at jeg hadde overlevd.  Få sekunder etterpå ropte Hatsumi-sensei ut sitt sedvanlige ”Okey!” og applausen fra publikum fylte rommet.

Før applausen hadde stilnet fullstendig merket jeg at en ny form for nervøsitet snek seg innpå.  Jeg skulle ikke bare representere arten som mer eller mindre ydmyk elev lengre, men også som Shidoshi.  Sulten etter videre utvikling i Budo hadde aldri vært sterkere.