Trening i Bujinkan Dojo Norway/Stavanger Ninjutsuklubb er kanskje litt ulikt noe du har sett eller prøvd før av kampsport eller selvforsvar. Det er mye å lære, men for å gjøre det enkelt for deg har vi utformet denne siden sånn at du kan få ett bedre inntrykk av hvordan det er på trening hos oss, hvilke redskaper vi bruker og hvilke disipliner vi arbeider med å mestre.
De fleste kampsporter og selvforsvarsskoler har ett system over hva alle elever skal lære. I Ninjutsu har man 18 kategorier for spesielle våpen egenskaper og stridskunnskaper man skal beherske. Disse kalles Ninja Juhakkei og kan leses mer om
her.
Vi deler disse opp i tre grove deler (Taijutsu –Redskaper - Strategi), sånn at du kan få deg ett lett overblikk over hva treningen din vil inneholde. Klikk på det respektive menyvalget nedenfor eller til venstre for å lære mer.
Om det ett tema dere ønsker at våre instruktører skal utdype eller skrive om, skriv gjerne til oss på Facebook-siden til høyre. Husk også å sjekke vårt
artikkelarkiv for å se om temaet allerede har blitt
skrevet om.
Som du kanskje har fått med deg
herfra, består Bujinkan Budo Taijutsu av 9 ulike kampsporter - tradisjonelt referert til som
skoler. Teknikkene fra disse skolene har blitt samlet opp utfra erfaringene til de som overlevde den voldelige hverdagen i det føydale Japan, i flere hundre år. Når vi da sier at vi har nesten tusen års erfaring, mener vi da at det vi holder på med har blitt testet og raffinert over veldig lang tid. Teknikkene som er nedskrevet av tidligere mestere i såkalte
densho (tradisjons-bok) er idag lett å få tak i, både gjennom de
offisielle bøkene til vår stormester og fra notatene til ulike utøvere.
Det er altså ikke noe hemmelig med disse
waza (技 - teknikker med en spesifik form). Faktisk sies det at teknikkene, slik de er skrevet ned, er ment for at barn og ungdom enkelt skal kunne tilegne seg tiltstrekkelig med kunnskaper til å ha håp om å overleve i strid. I det gamle Japan var man jo ansett som voksen når man fylte 14 år, og dermed burde være klar for krig. Hemmeligheten i det vi holder på med ligger i forståelsen av hva som ligger bak disse "waza", det vil si hvordan man luker ut prinsippene og essensen av det som er skrevet ned - for så å gjøre teknikken levende og funksjonell i en moderne verden.
Dette gjør vi gjennom
henka (変 - hen, "abnormal" + 化 -ka, “å forandre til"), dvs at vi forandrer teknikken ved behov - alt etter situasjon eller motstander(e). Idéen er da at man ikke skal måtte lære seg uendelig mange teknikker for å kunne håndtere uendelig variable situasjoner, men at man heller tilegner seg gode vaner og tilpasningsmuligheter.
Som nybegynner i denne kampsporten kan man kort sagt forvente seg å starte med å øve på teknikker på en spesifikk, "korrekt" måte. Skeptikeren vil kanskje legge merke til at det virker usannsynlig at det man lærer vil "virke" som selvforsvar. Akkurat det er vi faktisk helt enige i, og det er ikke poenget heller. Det er her variasjonene kommer inn. Man legger gode vaner i bunn ved "korrekt" trening av
waza, for så å utvikle tilpasningsdyktighet ved hjelp av
henka - og selvsagt kloke ord fra
sensei (口伝 - Kuden, "muntlig tradisjon").