Mer eller mindre direkte oversatt betyr ordet sensei ”tidligere født”. I Japan brukes tittelen for å vise respekt til autoritære personer som lærere eller politikere, eller til mestere i sitt fag (leger osv.).
Her i Vesten derimot tenker vi nok mest på kampsport eller kampkunst når vi hører ordet
sensei, og ordet har fått en betydning som "min lærer". Det vil si at man egentlig bare har én sensei, ihvertfall innenfor en dojo, og flertallsformen gir ingen mening. Vi sier for eksempel ikke at vi skal til Japan og trene med "senseiene" der, selv vi for all del trener under flere mestere av denne arten når vi først er der. Videre er det ikke en tittel man benytter om seg selv i form av underskrift eller på visittkort.
Sensei er ikke nødvendigvis noe supermenneske, om enn ofte imponerende på trening, men heller noen som er tidligere født inn i kampkunstens verden. Det er hans (eller hennes) oppgave å være en slags veiviser innenfor kunsten, på samme måte som våre eldre gjerne er veivisere ellers i livet. Nå bør det nevnes at Bujinkan Budo Taijutsu er livets kampkunst, så noen som har gjort seg fortjent til å kalles sensei hos oss burde ha kunnskaper om livet utenfor trening også. Dessverre kan ingen være allvitende heller, så vi holder oss for det meste til å bruke titler på trening og fornavn på privaten.
Ettersom vi følger en japansk tradisjon, kaller vi altså sjefen på trening for
sensei. I alle fall om han eller hun har svart belte. Vanlig folkeskikk ovenfor hverandre er et minstekrav på trening uansett, men man bør vise
sensei litt ekstra respekt utover dette. En må egentlig innse at sensei prøver å gi deg en gave når han snakker til deg i form av kunnskap og visdom, og en bør derfor vise takknemlighet og ydmykhet. Aldri avbryt sensei, og hold deg i ro når han snakker til forsamlingen, så er man noenlunde sikker. Er man uenig får man heller finne seg noe annet å bedrive tiden med eller en ny dojo.
Hva hierarki angår er altså sensei på toppen, og det er hans oppgave å være veiviser i sin kunst. Hva organisatoriske oppgaver angår, faller ikke disse på sensei (i alle fall så lenge han har et flertall elever). Opplæringen av nye elever i disiplin og etikett, samt for eksempel tenning av lys til ”kamiza” og annen klargjøring av dojoen, faller på ”sempai”. Sempai er senior-elever i klubben, dvs alle som har høyere grad enn deg selv, under sensei. Har flere elever lik grad er det den som er født først inn i kunsten, altså den som har trent lengst, som er senior. Det forventes selvsagt at de øvrige elever hjelper den med mest senioritet så langt som mulig med hans eller hennes oppgaver.
